Rauma

Lillehornet er Romsdalshornets anonyme lillebror, og de aller aller fleste som klatrer opp Halls renne, har Romsdalshorn som mål og ikke Lillehornet. Men toppen er absolutt verdt et besøk.
En fin rundtur er å gå opp Olaskarstind, videre over Hornaksla og Lillehornet for så å avslutte med Romsdalshorn. Den vanskeligste klatringen vil være starten opp mot Lillehornet, der de 2 først taulengdene fra skaret ved foten av søreggen byr på klatring på 5-6 tallet.
Mange av de tidlige pionerene som var på utkikk etter en vei til Romsdalshorn, har snudd her ved det skremmende synet av den bratte eggen.
Den første som klatret søreggen, og det til og med solo, var Arne Randers Heen (24) i 1929. Året etter at han for første gang klatret opp Romsdalshorn, var han på utkikk etter en annen rute til hornet fra sørsiden. Han klatret opp Lillehornet fra den letteste siden og gikk ned sørsiden bare utstyrt med et tau. Med litt tauhjelp fikk han firt seg ned de nederste bratte metrene. Etter å ha passert både Hornaksla og Olaskarstind, så ombestemte han seg og gikk likegodt tilbake samme vei som han kom. Med bare et tau som (symbolsk?) sikring rundt nabber, så klatret han opp att søreggen. Dette var en stor prestasjon, men kanskje også noe uansvarlig, å soloklatre søreggen (eller sørveggen på Romsdalshorn, som klatreruten heter). Dette vart en av de største klatreprestasjonene til Heen.
Les den fantastiske historien om fjellmannen og klatreren Arne Randers Heen i biografien om han. Anbefales.

Ta av ved Isfjorden og kjør bomvei innover Vengedalen. Parker nesten ved veiens ende.
Den enkleste klatreruten til Lillehornet, er å følge ruten mot Romsdalshorn opp Halls renne, for så å ta til venstre/klatre nordsiden når en kommer opp i skaret mellom lille og store.
En vanskeligere rute er å gå rundt og klatre opp søreggen. De 2-3 første taulengdene fra skaret mellom Hornaksla og Lillehornet byr på klatring gradert 5+. Lettere klatring (grad 2-3) etter det.